Hva betyr det? – Begreper og definisjoner i visuelle effekter

Enkelt forklart er det snakk om digital scenografi. Det krever et oppsett hvor skuespillerne er i et rom hvor vegger og tak er skjermer og miljøet de beveger seg i er laget i Unreal.

Kameraet har en sensor som forteller hvor det er og hva det ser på. På den måten tilpasses bildene på veggene hele tiden til kameraet. Når kameraet flytter seg justeres elementene i scenen slik at seeren ikke ser hvor studioet slutter og det digitale bildet fortsetter. Fordelene er mange. Lyset som faller på skuespillere og gjenstander stemmer med scenen de spiller i. Skuespillerne slipper å spille scenene i et tomt grønt rom.

Den klassiske måten å løse dette på er med green screen og markører. Da legges miljøene inn etter at opptaket er gjort. Mens i Virtual Production, gjøres dette før man går i studio.

-er fellesbetegnelsen på teknikken hvor man får ett bilde til hvert øye. Dette gir en dybdeopplevelse av tredimensjonale bilder. Det er mange måter å gjøre dette på, fra å ha røde og blå linser, til mer moderne varianter man har på kino. Dette er også en viktig del av en «VR opplevelse».

Virtual Reality betyr enkelt og greit «virtuell virkelighet» og er gjerne en løsning hvor man setter på seg en «dykkemaske» med to skjermer; en til hvert øye. Sammen med en bevegelsessensorer (bla. et akselerometer som man også har i mobiltelefonen) kan man se og bevege seg rundt i et datagenerert miljø. Sensorene vet hvilken vei brukeren ser og sender tilbake riktige bildeutsnitt. Opplevelsen av skjermer som bruker hele synsfeltet sammen med bevegelsessensorene gir en veldig realistisk opplevelse. Når man også får to litt forskjellige bilder på hvert øye gir dette også en illusjon av volum og avstand til miljøet man er i. I ytterste konsekvens er det ikke uvanlig at man kan oppleve både høydeskrekk og sjøsyke.

Dette kan også brukes til simuleringer, case-trening, opplæring og trening, i tillegg til spill og interaktive opplevelser.

I Netron bruker vi det ofte for å få et inntrykk av miljøer og installasjoner vi jobber med på et tidlig tidspunkt i prosessen.

Augmented Reality er en miks av VR og levende bilder. Om man har spilt Pokemon Go har man fått en smakebit på det. Her kan man på en skjerm eller med briller se tredimensjonale og interaktive objekter i den verden man er i. Enten med briller eller på en mobilskjerm.

AR og VR vil være Meta (tidligere Facebook) sin store satsing i det de kaller “the Metaverse”. Det er god grunn til å tro vi vil se mye mer av både VR og AR i tiden som kommer.

Vi som lager 3D elementer og animasjoner – både i Unreal og i mer klassisk forstand – bruker også en del begrep i prosessene vi er igjennom. Her er noen begrep vi bruker daglig hos oss:

Det er selve konstruksjonsjobben i 3D og er første steg på veien til å lage noe. Kompleksiteten bestemmer tiden dette tar. Her jobber vi gjerne i 3ds Max, Zbrush og Blender.

Dersom 3D elementet skal manipuleres – (dvs. beveges) må 3D modellen rigges. En karakter må få ledd, en postkasse må få riktige ledd og lokket må skilles fra boksen osv. Jo mer kompleks konstruksjon, jo mer omfattende er riggingen.

Før vi kommer til teksturering ser alt veldig syntetisk og «data-aktig» ut. Men når vi legger på strukturer, farger, glans, transparens og andre materialegenskaper begynner det å se ferdig ut.

Først når man har modellert og rigget elementene kan de animeres. Men det er ikke alltid det er animasjon som er det sluttproduktet. Ofte er det høyoppløselige stillbilder som er bestillingen.

Etter at elementer (assets) er modellert, rigget, teksturert og animert så må de lyssettes i 3D, og virtuelle kameraer må settes opp for å filme det som er laget. Lyssettingen gjøres både med et utvalg av innebygde lys i 3D-programvaren og med noe som kaller HDRI lyssetting (High Dynamic Range Image).

En HDRI-fil er en 360° dokumentasjon av det fysiske lyset, både fra lamper og fra omgivelser. Vi lager ofte våre egne HDRI-filer når vi er på opptak dersom vi skal integrere 3D-objekter inn i ekte film for å sikre at vi får et troverdig lys som gjør at 3D-elementene passer inn i bakgrunnen.

Andre uttrykk som har vært i omløp er gjerne begrep som rendring, greenscreen, projection mapping, …

Hvis man ønsker å integrere kunstige elementer inn i filmklipp hvor kamera beveger seg så må man gjenskape alle kamerainnstillinger og bevegelser i et nytt virtuelt kamera som tilsvarer det fysiske kameraet som ble brukt til å filme klippet. Dette gjøres som regel med spesialisert programvare som ved hjelp av bildeanalyse klarer å beregne banen til kameraet ved å spore punkter i bildene over tid, og så ut i fra dette regne ut hvor det fysiske kameraet var. Disse dataene brukes så til å lage et tilsvarende digitalt kamera i en 3D scene. Noen ganger tracker man også objekter i klippet, for enten å kunne bytte ut disse, eller for å legge til elementer på de.

Kan bety to ulike ting:

• Å projisere animasjoner og bilder på fysiske flater for å skape en publikumsopplevelse på et fysisk sted. Mapping betyr at bildene og animasjonene er tilpasset flatene for å spille på lag med denne og lage visuelle effekter på flatenes premisser.
• Å virtuelt projisere bilder av fysiske steder eller objekter som en slags tekstur på 3D-geometri for å gjenskape stedet eller objektet virtuelt slik at det kan brukes i 3D-animasjoner, VR el.

For å kunne sette personer eller objekter vi filmer inn i en annen bakgrunn bruker vi ofte green screen. Det innebærer at vi filmer foran bakgrunner med bestemte farger som er lette for compositing-programvaren å isolere og gjøre transparente. Her brukes nesten alltid chroma-grønn eller chroma-blå. Dette er farger som ligger tett opp til primærfargene i RGB, og samtidig ligger et stykke unna hudtoner slik at vi unngår gjennomsiktige personer.

Når man ikke kan bruke green screen kan man ev. bruke rotoscoping til å fjerne bakgrunnen på objekter eller personer. Her går man gjennom bilde for bilde i filmsekvensene og lager en maske rundt objektet som skal frilegges. Dette kan ofte være en tidkrevende prosess, selv om det også her finnes enkelte gode verktøy som effektiviserer jobben.

26. august 2022